Knerten som liten prins

Knerten som liten prins
se så søt jeg er

tirsdag 24. august 2010

Matmor og meg..

Jeg vokser hver dag og har denne helgen også hatt besøk at "bestefar i Tromsø". Han tar bilder hele tiden, særlig av meg. Her poserer jeg med matmor som stadig vekk prøver å få meg til å kvesse klørne på noe annet enn den nye røde sofa'en... (Hva tror hun jeg gjør på natten?)...

Ellers synes de store at jeg er veldig småspist. De forstår ikke at dyrebeskyttelsen i Farsund allerede har skjemt meg bort med deilig paté til hverdags. Jeg hørte noen sa at jeg kun skulle få godtheri på lørdager, men her i huset ser det ut som om "hver dag en fest". Jeg tok Morten på fersken med en stoor melkesjokolade i går. Så hvorfor skal ikke jeg få kyllingpaté da da - selv om det er mandag???

Første helg på taket..


Jeg er jo bare en liten kattunge som fort kan gå meg vill hvis jeg får lov å gå ute alene. Derfor er det nok best jeg holder meg inne ett par måneder og vel så det. Men. Ha. Jeg har faktisk vært ute to, tre ganger. Her forleden glemte de å lukke ytterdøren, og vips var jeg ute. Det ble stor oppstandelse, så jeg bare gjemte meg under bilen... Det var Mimi som "reddet meg". I går var jeg ute på altanen og fanget fluer, og før jeg visste ordet av det mistet jeg balansen og var nede på terassen... Heldigvis så naboen meg og fikk varlset med en gang. Resten av dagen satt jeg i Emilie's armkrok trygt og godt. Ikke noe mer utflukter på meg i dag nei.. Men. På taket er det fint å være når matmor er med. Der var vi hele forrige helg siden det var så inmari varmt og fint. Der var det mange fine steder og hoppe opp og å gjemme seg under. Helt perfekt. Fluer og blomster og bier.. Kjempegøy. Og godt å sove i solen... Ellers er jeg kjempesnill. Går på do der jeg skal, spiser pent og mjauer passe mye. På natten ligger jeg i aviskurven og koser meg og venter på at noen skal stå opp...

Endelig hjemme...

Den første dagen var det jo litt nifst å være meg, men heldigvis så tok familien min det helt rolig. Bare oss 4 hjemme og ikke noe stress. Det var godt å kunne gjemme seg bak Mimi.. Stuen ble etterhvert full av merkelige katteleker. De gøyeste er jo de Emilie laget sammen med farfar på hytten. Eggkartonger med diverse hyssingsnorer. Noe som er enda gøyere er jo å krype opp i skuffene på kjøkkenet, eller inn i oppvaskmaskinen. Tenk å ha så mange gøye steder å gjemme seg da? Men, hvor er alle de andre kattene jeg pleide å leke med? Ja,ja - det er ganske gøy å leke med Emilie og Mimi også da. De sloss litt om å få kose med meg, så jeg har det som en ... prins ja.

Vårt første møte med Knerten ble i Farsund


Fredag kveld satt Morten, Emilie og Siv på nettet og letet etter katt på finn.no. Vi var lei av å ikke finne noe passende. Mimi var på vei hjem fra Tromsø... Da hun kom hjem fant vi denne siden på nettet (Dyrebeskyttelsen i Farsund).Det var derfor enkelt å sette seg i bilen tidlig neste morgen å kjøre 2 timer for å sjekke ut kattehuset der borte. Der ventet 15 livlige og flotte kattunger på oss. Knerten hoppet rett opp på hodet til Morten og var ellers en storsjarmør. Plutselig var vi katte-eiere og 5 i familien. Siden vi ikke var helt forberedt på dette, fikk vi låne et reisebur av Haldis der borte. Resten kjøpte vi på veien hjemover. Knerten mjauet ganske mye hele veien hjem. Det var fryktelig spennede. Endelig fikk vi en lillebror i huset...